• Document: Heldagsprøve i Historie og filosofi 2
  • Size: 119.21 KB
  • Uploaded: 2018-12-05 20:53:41
  • Status: Successfully converted


Some snippets from your converted document:

GULLMEDALJE NM i Historie&filosofi 2012: Mari Willetts Borgen, Foss vgs [Velg dato] Heldagsprøve i Historie og filosofi 2 Begrepet fremskritt kan forstå på flere måter. Man kan se det som et verdinøytralt begrep som kun impliserer en endring eller utvikling av noe slag. Fremskrittet, eller “skrittet fram”, er her fritatt fra både positive og negative konnotasjoner. Den andre, om mer vanlige, forståelsen av ordet er derimot positivt ladet. Utviklingen eller endringen, må altså tolkes som en forbedring eller positiv overgang. Slik blir også begrepet brukt i dagligtalen. Denne begrepsforståelsen underbygges ved at man i språket har en motsats til fremskrittet, tilbakeskrittet, som brukes om en negativ utvikling. Forstavelsen frem assosieres med noe positivt (slik tilbake er synonymt med noe negativt), jf. ordet fremgang, og man kan derfor hevde at ordet per definisjon er positivt ladet. I denne teksten vil jeg bruke begrepet i positive forstand. I denne sammenhengen kan man vanskelig utelate å nevne fremtiden, som nærmest automatisk assosieres med fremskrittet. At det finnes en positiv kobling mellom de to må forstås i lys av historieutviklingen. Sammenhengen, for ikke å si forståelsen av fremskrittet, har røtter i opplysningstiden der det moderne prosjekt gjorde framskrittsoptimismen gjeldende. Den revolusjonerende utviklingen på vitenskapsfeltet, i samarbeid med utviklingen av moderne idealer om demokrati og menneskerettigheter, delvis realisert gjennom den franske- og den amerikanske revolusjon, gav næring til håpet om en bedre fremtid. Den industrielle revolusjon førte til en generell velstandsutvikling og økonomisk vekst, teknologisk nyvinning gjorde hverdagen, for ikke å si arbeidsdagen, enklere og utviklingen innen medisin førte til bedre helse og lavere dødelighet. Framtidstroen kan i tillegg knyttes opp mot Europas sterke posisjon som kolonimakt og håpet om et bedre liv i “den nye verden”. Videre gjorde de enorme samfunnsomveltningene at man fikk tro på at endring faktisk var mulig. Tidligere hadde endring utviklet seg langsomt over tid, men med den industrielle revolusjon ble forandringen på kort tid synlig. Til sammenlikning skjer teknologiutviklingen i dag med stadig økende hastighet. Utviklingen innen helse, teknologi og vitenskap har et slikt tempo at samfunnet nærmest er i konstant endring. Generelt sett har vesten beveget seg i retning av mer demokrati, større vern av individets rettigheter, bedre helse og stadig mer og bedre teknologi. Eller slik Gudmund Hernes skriver det i sitt essay “Briste og Bære”: “Fortiden er en progresjon mot større frihet, mer opplysning, vitenskapelige fremskritt, konstitusjonelt demokrati og rasjonelle markeder. Verden er på rett vei!”. Slik kan man forstå hvorfor ordet har beholdt sin positive klang helt GULLMEDALJE NM i Historie&filosofi 2012: Mari Willetts Borgen, Foss vgs [Velg dato] frem til i dag og hvorfor ordet fortsatt assosieres med verdier som demokrati, opplysning, menneskerettigheter, vitenskap og rettferdighet. Man kan også se at historievitenskapen er knyttet til forestillingen om fremskrittet. Historie- forståelsen endret seg nemlig også i takt med samfunnsutviklingen på 1800-tallet. Tidligere hadde man hatt en forestilling om at historien gjentok seg og man lengtet tilbake til idealepoken, antikken. Dette endret seg utover 1800-tallet da man gikk over til tanken om at hver historisk epoke er verdifull i seg selv, og at den må forstås på sine egne premisser. Man opererte ikke lenger med en idealepoke, skjønt man i romantikken opphøyet middelalderen som ideal. Målet med historien ble å rekonstruere, ikke realisere. Historien er ikke syklisk, men beveger seg i retningen av endelig forståelse og opplysning. Man ble altså fremtidsrettet også i sin forståelse av historien. Sentrale navn her er Ranke og Hegel. Sistnevnte introduserte også systemet med dialektikk, der historien sees som en stadig utvikling drevet frem av motsetningsforhold. Muligens er dette et uttrykk for de store endringene som fant sted på 1800-tallet og den sosiale elendigheten som kom til syne ved industrialiseringen Det siste gjelder i alle fall for Karl Marx’ historielære som tar utgangspunkt i motsetningsforholdet mellom den nye arbeiderklassen og borgerskapet. Dette introduserer et nytt moment: er et fremskritt alltid et fremskritt? Og i så fall for hvem? Teknologi- og samfunnsutviklingen de siste hundre årene er mer enn en solskinnshistorie -medaljen har også en bakside. Sentraliseringen gjorde at de sosiale forskjellene ble mer synlige og de elendige arbeidsforholdene vakte raskt motstand. Overgangen fra jordbruk til industri gjorde at man fikk et mer distansert forhold til arbeidet og arbeidsgiver og selve oppgavene ble mer monotone og mekaniserte. Man hadde i tillegg mindre kontroll over egen arbeidsdagen. Kapitalismens negative side ser man også i dag, særlig som resultat av finanskrisen. Millioner går arbeidsledige i Europa og USA. Også i den tredje verden s

Recently converted files (publicly available):