• Document: Svaret er mer etikk. Hva er spørsmålet?
  • Size: 375.65 KB
  • Uploaded: 2018-10-16 10:23:58
  • Status: Successfully converted


Some snippets from your converted document:

Bjørn K. Myskja og Berge Solberg Svaret er ”mer etikk”. Hva er spørsmålet? I: Nydal R, Solberg B. Juks, uredelighet og god forskning. Tapir Akademisk Forlag 2006. Da det ble kjent at en forsker ved Rikshospitalet hadde publisert en artikkel i Lancet som bygget på fiktive data, var reaksjonene fra enkelte politikere, forskere og etikere forutsigbar og rask. Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo (UiO), mente ”saken er et eksempel på at etikkundervisningen i medisinsk forskning er for dårlig. … - Det gode som kan komme ut av denne saken er at UiO åpner for mer etikkundervisning for å øke den forskningsetiske bevisstheten, både på grunnutdanningen og for stipendiater”(1). Det er altså mangel på forskningsetisk bevissthet som er nøkkelen til å forstå sammenhengen mellom manglende etikkundervisning og forskningsjuks i følge Solbakk. Lenger ut i samme nyhetsartikkel uttrykker kunnskapsminister Øystein Djupedal et tilsvarende poeng: ”Etikk bør undervises på alle nivåer ved universiteter og høgskoler, og forskningsetikk må inngå i all forskeropplæring. Etisk bevissthet må skjerpes både hos den enkelte forsker og på institusjonsnivå, sa Djupedal, som understreket at alle institusjonene har et ansvar om å bedre sine kvalitetssikringssystemer” (1). Det ser ut til at Solbakk og Djupedal tenker at etikkundervisning skjerper etisk bevissthet, og dette vil formodentlig være en form for bevissthet som gjør at forskere unngår uredelighet og juks. De er heller ikke alene om å anta at ”mer etikk” er svaret på spørsmålet: ”Hvordan unngår vi fusk i forskning?” Mer etikk gir mindre juks? Det vi har er altså et problem: ”Forskere jukser eller er uredelige” og vi får presentert et tiltak for å løse dette problemet: ”Gi mer etikkundervisning”. Det forutsetter en antakelse om at det 1 er en sammenheng mellom etikkundervisning, ”etisk bevissthet” og redelighet i forskning og formidling. Nå vet vi at det er en del forskere som enten har vært uredelig i større eller mindre grad, eller som kjenner til kolleger som har jukset (2). Men vi har ingen data som viser at de som har jukset har mindre eller annerledes etisk skolering enn de som ikke jukser, så Solbakk og Djupedal baserer seg neppe på en dokumentert sammenheng mellom undervisning og praksis. Mer sannsynlig er det at de tror at de som har jukset har hatt liten, mangelfulle eller feilaktig etikkskolering, og at de som har hatt slik undervisning ikke er uredelig i samme grad. Og at nøkkelen til å unngå slik uredelighet ligger å utvikle etisk bevissthet. Gitt at dette er hva de mener, er det interessant å analysere hvilket forhold det er mellom etikkundervisning og etisk bevissthet. Hva betyr etisk bevissthet? Men hva betyr etisk bevissthet? Vi kan tenke oss minst to alternativer: 1) Teoretisk kunnskap om rett og galt, innbefattet en forståelse av hva som er forskerens moralske forpliktelser. Etisk bevissthet betyr her at man kjenner til hva som er rett og galt og er i stand til å gjenkjenne det i det enkelte tilfellet. Innen en slik forståelse kan vi tenke oss at en forsker som mangler slik bevissthet både kan ønske å gjøre det rette og handle i full overbevisning om at han faktisk gjør det, og allikevel ende opp med det samfunnet for øvrig kaller juks. Hans problem er simpelthen en form for manglende kunnskap, og han kan bringes på rett spor gjennom opplæring. Alternativ 2): Etisk bevissthet er kunnskapsbasert karakterdannelse. Da er etisk bevissthet noe som utvikles gjennom kunnskapstilegnelse i kombinasjon med praksis, der formålet er å utvikle den rette holdningen. En som mangler etisk bevissthet vil, ut fra denne modellen, først og fremst ha behov for å endre praksis. Det er ikke nødvendigvis primært den etiske kunnskapen det skorter på, som det er evnen til å etterleve denne i praksis. Denne modellen antyder en langt mer krevende vei ut av uføret. Hvilken forståelse av begrepet ”etisk bevissthet” vi velger, får avgjørende betydning for hvordan man tenker seg etikk som del av forskerutdannelsen. Verdinøytral etikk Noen vil imidlertid mene at etikk slettes ikke kan bidra til å skape bedre forskere, eller bedre mennesker for den del. Poenget med etikkundervisning er, i følge dette synet, ikke å gjøre folk gode. Etikken skal gi kunnskap som kan benyttes av enhver uavhengig av deres egne moralske oppfatninger, og er mer å betrakte som et analyseredskap. Analytisk etikk er verdi- 2 nøytralt, og vil først og fremst gi struktur til de verdier og konkrete problemer som er under debatt (3). Slik sett kan denne tilnærmingen være like nyttig og anvendelig for den som ønsker å finne de beste måter å opptre uhederlig på, som for de som ønsker hjelp til å virkeliggjøre det gode de etterstreber. Etisk kunnskap blir en nøytral kun

Recently converted files (publicly available):